Frantz Mangersnes (1912-2001) fikk tidlig kallet til å reise ut som misjonær, og i 1948 åpnet muligheten seg. Med underhold fra Bærum Pinsemenighet, og med Filadelfia Manger og Nappane i ryggen reiste Frantz til Rio de Janeiro. Dette var starten på et utrolig misjonsarbeid, fem misjonsreiser og tre forskjellige land; Brasil, Argentina og Paraguay. Frantz og hans kollegaer sitt misjonsarbeid i Sør-Amerika har vært overveldende. Frantz har til og med fått en gate oppkalt etter seg, og menigheter som ble startet består i dag av over tusenvis av medlemmer.
Det er skrevet flere artikler om Frantz sitt arbeidet i Sør-Amerika i Korset Seier, basert på intervju. Disse artiklene er gjengitt nederst og er brukt som kilde. Jeg har også henvist til nettsiden [4] «Misjonsreiser i tid og rom» skrevet og forfattet av Inge Bjørnevoll.
Frantz var onkelen til min far
Frantz var onkelen til min far, og alle kalte han bare for «onkel Frantz.» I pensjonstilværelsen bodde han på Mangersnes ikke så langt fra min farmor, som vi ofte besøkte. Dermed fikk jeg ved flere anledninger treffe og snakke med han, både i middagsbesøk og da familien var samlet til søndagskaffen.
Frantz hjemme på Mangersnes ved huset til sin søster Kari Gundersen.
Jeg scannet bilder som Frantz hadde tatt ute i misjonsarbeidet
Da Frantz var pensjonist fikk vi se en rekke bilder fra Frantz sin misjonstjeneste. Jeg var lur og scannet og digitalisert dem og dermed bevart unike minner fra tjenesten til Frantz. Teksten er hentet fra orginalbildene, hvor Frantz skrev på baksiden av bildene. Alle bildene jeg scannet kan du se i bildegalleriet nederst på siden.
Utreise med rasjoneringsmerker til en dress og 50 kr.
Frantz Mangersnes forteller i intervju til Korsets Seier [3] at de kun fikk lov å ta med seg 50 kroner ut av landet. Ved sida av det, hadde noen gitt han et pund og noen dollar. Frantz forteller at han hadde greidd å samle sammen rasjoneringsmerker så han fikk kjøpt seg en dress, som ble sendt til han på båten.
Frantz forteller at han hadde greidd å samle sammen rasjoneringsmerker så han fikk kjøpt seg en dress, som ble sendt til han på båten som tok han til Rio de Janeiro.
7 måneder for å lære det portugiske språk i Rio de Janeiro
Da Frantz ankom Rio de Janeiro måtte han raskt lære seg det portugisiske språket. Det var ingen norsk-portugiske lærere, så han måtte lære alt på egenhånd ved å gå på møter og fange opp det viktigste. Etter 7 måneder var det bare å kaste seg ut i arbeid og reise ut på feltet.
Matto Grosso i Brasil ble Frantz første tjenestested
Motto Grosso var et område med dårlig rykte [3], men her arbeidet det rundt 150 pinsevenner fordelt på de største byene. Den første byen ble Corumba nær grensen til Bolivia, og det ble flere steder før han reiste hjem etter første periode. Da var det 600 pinsevenner og flere steder hadde Frantz startet menigheter som også vokste. Enkelte steder var det over 3000 medlemmer.
På vei fra Dourados til Sardinha der vi skal ha dåp. 15. juli 1951, Dourados, Matto Grosso, Brasil.
Til Argentina sammen med Per A. Pedersen
Franz hadde egentlig ikke noen tanker om å forlate Brasil. Han likte seg godt og det å lære seg et nytt språk (Spansk) fristet heller ikke mye.
Da Per A. Pedersen skulle hjem på ferie etter første perioden, fikk Frantz flere forespørsler om å avløse han. Dermed drog han i andre perioden over til Nord-Argentina og begynte sitt virke i Embarcacion. Det var et viktig arbeid som Pedersen hadde overtatt etter den svenske misjonæren Olof Jonsen, som igjen hadde overtatt arbeidet etter pioneren Berger Johnsen, som hadde begynt der allerede i 1918-19. På dette tidspunktet var de de eneste norske misjonærer på feltet i nord. Frantz var sammen et år med familien Pedersen før de dro hjem, og siden var han der de to årene de var hjemme.
Tatt i Rosauio Argentina aug. 1952. Per A. Pedersen står til høyre i bildet sammen med Frantz.
Kirken der Frantz og Per A. Pedersen arbeidet som nye misjonærar, teller i dag 15 000 medlemmer[4]. Hvem skulle tro det med tanke på den enkle starten de første misjonærene møtte.
Til Paraguay og Paso Cadena
Frantz forteller [2] at han etter tre år i Argentina, ble han forespurt om å samarbeide med de norske misjonærer som hadde begynt et arbeid blant indianere i Paso Cadena i Paraguay. Han dro over var der i halvannet år til perioden var slutt. Disse indianerne snakket bare guarani. Men her gikk det med tolk.
I Juarez i Nord-Argentina fikk Frantz en gate oppkalt etter seg
På sin tredje tur i 1961 flyttet Frantz fra Casa Cadena og tilbake til Embarcacion i Nord-Argentina [4]. I begynnelsen av 1962 reiste han lengre sør-øst ca 27 mil med jordvei fra Embarcacion, og ned til provinsen Formosa og landsbyen Ingeniero Juarez. Han fikk seg et enkelt adobehus i «Leiren» rett sør for byen Ingeniero Juarez. Stedet heter i dag «Den gamle bydel» og har vokst mye. Hovedgaten har blitt oppkalt etter misjonæren og heter i dag Frantz Mangersnes Aveny. Han fikk også mange år senere bygd en liten helsestasjon som ble godkjent av sykehuset. På 70-tallet hadde han fått innlagt elektrisitet og vann, og huset ”hans” står fremdeles ved sida av kirken i ”Leiren” som lagerplass for medisiner eller til overnatting for de som hadde kommet inn til bibelstudiet fra utpostene. I Juarez ble Frantz fra 1962 til han reiste hjem i 1978 [2].
Frantz Mangersnes sitt arbeid er videreført og står sterkt i dag.
Då Frantz hadde rundet 70 år og helsen ikke var så bra, kom Birger Sandli og familien og overtok arbeidet i Juarez i Nord-Argentina (1978-1989). Etter det har en rekke misjonærer oppretthold arbeidet til Frantz [4] og det er også bygd en minneskirke i Juarez etter at Frantz døde 6. oktober 2001.
Skyene åpnet seg og solen skinte på gravstedet til Frantz Mangersnes
Da Frantz ble begravet ved Manger kirke var jeg selv til stede. Det regnet og det var en svært grå dag. Jeg var ikke frelst og husker godt at da kisten ble låret ned, sprakk skylaget og solen skinte gjennom. Det ble en tankevekker for meg, og Frantz var helt klart et av lysene som påvirket meg, og som gjorde at jeg seks år senere tok imot Jesus Kristus som Herre.
Frantz Mangersnes er en av pionærene i misjonsarbeidet i Sør-Amerika
Frantz er en av de som har vært flest år i misjonsarbeidet i Latin-Amerika, og med over 30 år i aktiv tjeneste har han blitt en av pionerer innen pinsevekkelsen sine misjonærer fra Skandinavia. Antall mennesker som er berørt av arbeidet til Frantz, Per. A. Pedersen og de andre misjonærene i Sør-Amerika er umulig å sette tall på. Det vet kun Gud.
Kilde artikler; Pymisjon.com (Pinsebevegelsens Ytre Misjon)
[1]: Franz bekjentgjør kallet 1948 (Korsets seier 1948)
[2]. Franz Mangersnes vender hjem (KORSETS SEIER, lørdag 22. juli 1978, intervju Roald Jensen)
[3]. Ukens portrett: Franz Mangernes ( KORSETS SEIER, lørdag 30. oktober 1982, intervju Inge Bjørnevoll).
[4]. Misjonsreiser i tid og rom. Nettside Inge Bjørnevoll.
Private bilder fra Frantz Mangersnes i Misjon i Sør-Amerika
Sist oppdatert 30. oktober 2023
